Vi har alle vre dager, right? Noen gode, noen vonde. Livet og dagene gr opp og ned som en berg og dalbane. Som en ungdoms humrsvingninger. Vi har alle vre gode dager man kan snakke om til venner og bekjente. Vi har alle vre vonde dager man aldri deler. N har jeg mine vonde dager, som jeg deler med dere. Den tiden jeg er mest srbar er nr jeg er pen. Nr mitt hjerte og mitt hode et vid pent. Dere er alle velkomne til mitt hjem der dere alle kan se min flotte utstilling av alle mine hemmeligheter. Og hvis vi beveger oss litt lengere inn s kan dere f en titt p tankene jeg har samlet p i mange mange r. De vil aldri bli borte.

Gir det noe mening? Gir dette dere noe som helst mening?


Jeg har levd i 20 r. I 20 lange, tunge, vanskelige r. Allerede som ei lita jenta viste jeg at dette livet ville bli langt ifra perfekt. Jeg ville aldri bli den jenta andre mennesker s opp til. Jeg var alltid personen dem s ned til. Hva gjr det med et menneske? Hva gjr det med ei lita jenta som veit bedre? Positive hendelser, kommentarer og snillhet klarer jeg snu om til noe negativt p 5 sekunder. Men hvorfor? Hvorfor er det en s stor og viktig del av livet mitt? En del jeg ikke kan gi slipp p. En del jeg ikke klarer gi slipp p. Mitt liv. Mitt dyrebare liv. Det bestr av et hjerte som er fylt med hemmeligheter og tanker som jeg ikke klarer glemme. Som jeg aldri kommer til klare glemme.
Hvis jeg finner verdens hyeste fjelltopp, klatrer opp, og slipper alt ls. Vil det hjelpe? Vil det hjelpe meg glemme, gi slipp og f slutt p en avhengighet som sagte men sikkert vil knuse meg til slutt?

Kategori: my life



Kommentarer

13.mar.2011, kl.12:33

Ja det ga mening ;) Gi slipp og prv start p nytt, inni hodet ditt. Systemet ditt trenger en restart, men det er ikke lett, s du m virkelig ville det. Det vi som oftes er redd for er inni oss ;)


Skriv en ny kommentar



Navn:

Mail:

Bloggadresse:

Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/26491212